Høsten er virkelig en magisk tid for å hente inn alt det naturen har å by på, og ingenting minner meg mer om denne årstiden enn epler og rognebær. Trærne er tunge av frukt, og de varme fargene som fyller landskapet, gjør det umulig å ikke kjenne på en dyp takknemlighet for det vi kan høste.
Epler er kanskje den mest ikoniske høstfrukten. De finnes i så mange varianter, fra det sprøe, syrlige til det søte og saftige. De kan brukes til så mye: eplekaker, syltetøy, mos, eller rett og slett spises rett fra treet. Hver eplevariant har sin egen unike smak og tekstur, og det gir en fantastisk mulighet til å eksperimentere på kjøkkenet. For meg er det å plukke epler en opplevelse som binder generasjoner sammen, en tradisjon som overleverer smakene fra barndommens hage.
Rognebær – små, men kraftfulle
Rognebær er derimot ikke fullt så vanlig på kjøkkenet, men de røde, bittertsøte bærene har en lang historie i nordisk mattradisjon. De kan være litt krevende å bruke, men med rett behandling blir de til noe helt spesielt. Etter en frostnatt blir rognebærene litt mildere i smaken, og da kan de forvandles til nydelige syltetøy, gelé eller saft. Rognebær passer også godt sammen med viltkjøtt, og gir en fin kontrast til kraftige smaker.
Høstens rikdom
Det er noe helt spesielt med å gå ut i naturen om høsten og fylle kurvene med epler og rognebær. Å ta med seg disse skattene hjem, lage noe godt og dele med andre, gir en dyp følelse av tilfredshet. Det er en påminnelse om at vi er en del av en større syklus, hvor vi får muligheten til å nyte fruktene av vår omsorg for naturen.
Når du er ute og høster denne høsten, ta deg tid til å kjenne på luktene, se på fargene og virkelig sette pris på den rike mangfoldet som omgir oss. Enten du plukker epler til en pai eller samler rognebær til en krukke med syltetøy, er det en gave fra naturen som fortjener vår oppmerksomhet og takknemlighet.
I morgen blir det nok rognebærgele her med grønne epler i og resten av eplene vet jeg ikke riktig ennå hva jeg skal gjøre med de ennå.. tenker litt i retning eplemos og jeg gleder meg.
Noen som har andre ideer?
